Dette er mange ulike dødsboer og komplekse regler. Jeg vil her nøye meg med å skissere noen hovedregler.
Det må først klargjøres hvem som er arvinger. Dernest må eiendeler, formue og gjeld avdøde etterlater seg kartlegges.
Er det særkullsbarn eller andre som er arveberettiget? Foreligger det et testament som bestemmer noe om fordelingen av arven? Satt avdøde i uskiftet bo? Er det en gjenlevende ektefelle eller samboer som vil overta boet uskiftet?
Etterlater avdøde seg ektefelle og det ikke foreligger et testament, er gjenlevendes arverett ½-del der det ikke er livsarvinger (barn, barnebarn) men kun slektsarvinger, og ¼-del der avdøde ektefelle etterlater seg livsarvinger.
Gjenlevende ektefelle vil kunne være enearving i mindre boer pga. reglene om ektefellers minstearv. Hvis avdøde har livsarvinger, har gjenlevende ektefelle krav på minstearv på fire ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, dvs ca. kr. 470 000 etter beregning i 2023. Har avdøde ikke livsarvinger, er minstearven til ektefellen seks ganger grunnbeløpet, dvs. ca, kr. 711 000.
Gjenlevende samboer kan også ha arverett loven dersom avdøde og samboer hadde felles barn, begrenset til fire ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. ca. kr. 470 000. Arvelater kan ha redusert eller økt samboers arverett i testament. Gjenlevende samboer har en viss adgang til å sitte i uskiftet bo.
Gjenlevende ektefelle og samboer kan som nevnt ha rettigheter til arv etter avdødes testament, men det er viktig å være oppmerksom på reglene om pliktdelsarv til livsarvingene som begrenser testators adgang til å testamentere til ektefelle, samboer, og andre.
Hvis ikke annet er bestemt i testament arver livsarvingene hele boet med like deler til hver der det ikke er ektefelle, og ¾-deler der det er ektefelle. Arven til livsarvingene begrenses imidlertid i en del tilfeller ved små boer av ektefelles eller samboers rett til minstearv. Avdøde kan også ha begrenset livsarvingenes arv i testament, men avdøde har ikke rett til å krenke livsarvingenes pliktdelsarverett i testament.
Hva er det dødsboet består av og som skal fordeles? Dødsboet består av alt som avdøde etterlater seg av eiendeler, verdier og gjeld, og det er det som er igjen etter at gjeld og utgifter er betalt som skal fordeles mellom arvingene, det vil si nettoformuen.
Hvis ektefellene ikke hadde særeie utgjør dødsboet en halvpart av hva avdøde og gjenlevende ektefelle eier. Den andre halvparten er det gjenlevende ektefelle som eier. Men verdier som klart skriver seg fra arv eller gave til en av ektefellene, eller som en av ektefellene eide ved ekteskapets inngåelse, kan som hovedregel holdes utenfor likedelingen når det kreves. Avdødes særeie skal være med i dødsboet.
Hvis gjenlevende ektefelle overtar boet til uskifte, betyr det at hele skiftet av dødsboet utsettes til senere, og senest når gjenlevende dør. Hovedregelen er at gjenlevende ektefelle ikke kan overta avdødes særeie på uskifte. Etterlater avdøde seg særkullsbarn, kan særkullsbarnet kreve skifte. Avdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo.
Ved skifte av et uskiftebo når lengstlevende ektefelle er død, anses halvparten som førstavdødes del, og den andre halvparten av boet anses som lengstlevendes del.
Skiftet uskifteboet mens gjenlevende ektefelle lever, beholder gjenlevende halvparten av boets verdi som sin egen del og får dessuten sin ektefellearv av dødsboet.
